Læringsutbyttebeskrivelser

Det er formulert læringsutbyttebeskrivelser for alle emnene i studiet. Se studiekatalogen: Ergoterapi - bachelor | UiT – Oppbygging av studiet.

For praksis gjelder følgende emner:

ERG-1110: Introduksjonspraksis og Praksisstudier 1 (P1)
ERG-1120: Praksis med barn
ERG-2120: Arbeidshelsepraksis
ERG-2130: Praksisstudier 2 (P2)
ERG-2610: Praksis i helsefremmende arbeid.
ERG-2620: Praksisstudier 3 (P3)

Læringsutbyttebeskrivelsene som gjelder for den aktuelle praksisperioden, gjelder for alle studenter uavhengig av type praksissted. Aktuelle/utvalgte læringsutbyttebeskrivelser for P1-P2-P3 finnes også i skjema Dokumentasjon og vurdering av læringsutbytte i praksis tilhørende praksisperioden. Studenten har ansvar for kontinuerlig å oppdatere skjema i henhold til egen læring og til å oppdatere skjema etter veiledning. Se modul i Canvas tilhørende praksisperioden for skjema.

Personlige kompetansemål

Studenten skal utforme personlige kompetansemål for de lange praksisperiodene; P1-P2-P3. Disse målene skal skrives i skjema Personlige kompetansemål.

Personlige kompetansemål handler om personlige egenskaper og utfordringer som kan ha betydning for praksis og som studenten ønsker eller trenger å arbeide med for utvikling av terapeutisk kompetanse som student og framtidig ergoterapeut. Se mer informasjon nedenfor og i skjema Personlige kompetansemål som finnes i modulen tilhørende praksisperioden.

Studentene har jobbet med egne egenskaper og utfordringer før praksis med utgangspunkt i Taylors[1] bok om terapeutisk kompetanse og Skaus[2] bok om personlig kompetanse.

Studentene skal utarbeide og få veiledning på et skriftlig utkast til personlige kompetansemål på UiT før praksis starter. Ved praksisstart får studenten videre veiledning fra praksisveileder for å sikre at målene er relevante og realistiske for praksis. Avtalte personlige kompetansemål dokumenteres i skjema Personlige kompetansemål. Veiledning for utfylling finnes på skjema.

Til hjelp i formuleringen av personlige kompetansemål anvendes måltaksonomier. Måltaksonomiene (verbene i målene som angir nivå) og hvordan de skal anvendes er beskrevet i dokumentet Måltaksonomi.

[1] Taylor, R.R. (2020) The Intentional Relationship. Occupational Therapy and use of Self. Øvelse 2.1., s.44-50.

[2] Skau, G.M. (2017) Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Personlig kompetanse - et kaleidoskop, s. 71-75.

Krav til personlige kompetansemål

Målene skal omfatte utvikling av holdninger og etikk i praksis.
Målene skal vise studentens individuelle lære- og utviklingsbehov for områder / tema som studenten må videre utvikle for å sikre oppnåelse læringsutbytte og utvikling av terapeutisk kompetanse..
Målene skal følge opp områder fra tidligere vurdering i studiet, inkl. praksis som definerer hva studenten må jobbe videre med for personlig og faglig utvikling.
Personlige kompetansemål og hvordan de skal nås, skal være realistisk med tanke på praksisstedets muligheter/ begrensninger og lengde på praksis.
Skjema Personlige kompetansemål skal anvendes og målformuleringene skal følge gjeldende struktur:
- Hva - En beskrivelse av personlige egenskaper / utfordringer som studenten ønsker å jobbe med i praksis, formulert som et mål.
- Hvordan – En beskrivelse av / plan for hvordan studenten skal jobbe for å nå målet og evt. sammen med hvem.
- Når – I hvilke situasjoner er målet aktuelt å jobbe med? Er dette et mål som gjelder deler av praksis, hele praksis, flere praksisperioder?
- Evaluering – hvilke endringer har studenten opplevd? Hvilke tilbakemeldinger har studenten fått?

De personlige kompetansemålene er dynamiske. De skal kunne justeres og endres i tråd med endringer i praksis; både studentens endrede behov, utvikling og praksisstedets muligheter. Det innebærer også at studenten kan utarbeide nye kompetansemål dersom tidligere mål er oppnådde eller ikke lengre er relevante for praksisperioden.

Endringer i personlige kompetansemål gjøres i samråd med både praksisveileder og kontaktlærer.

De personlige kompetansemålene skal anvendes aktivt i ukentlig kompetanseveiledning og er et sentralt redskap i vurdering av studenten (midtvurdering og avsluttende vurdering).

I de korte praksisperiodene (introduksjonspraksis, praksis med barn og arbeidshelsepraksis) utformes ikke personlige kompetansemål. Her gjelder utvalgte læringsutbyttebeskrivelser fra emnet som mål for praksis.