Ikke alle elever kan høre innholdet i video- eller lydklipp som brukes i undervisningen. En god del elever har hørselsnedsettelser, i større eller mindre grad. Dette har konsekvenser for hva du kan gjøre med video og lyd i undervisningen.

Hva er en hørselsnedsettelse?

Et hørselstap hos elever kan enten være medfødt eller oppstått.

Noen har et fullstendig hørselstap (døv) og er helt avhengig av tolketjeneste (tegnspråk) når de er sammen med andre. Munnavlesning kan være en god støtte for noen, men ikke alle døve leser på munnen. Noen døve har fått operert inn elektroder i øret og bruker et såkalt cochleaimplantantat. Andre har valgt å ikke gjøre dette.
For de med et delvis tap av hørsel, kan hørselsnedsettelsen resultere i at man ikke hører svake lyder eller lyder i et bestemt frekvensområde. Bakgrunnsstøy og samtaler som pågår parallelt kan gjøre det vanskelig å få med seg det som blir sagt. Munnavlesning kan være en god støtte. Endel med hørselstap bruker høreapparat.

Studenter med nedsatt hørsel er en uensartet gruppe. Noen prøver å gjemme seg litt i mengden, mens andre står frem og fremmer rettighetene sine. Det kan være varierende hva de får med seg i undervisningen. En rekke situasjoner er mer utfordrende og kan lett gi studenten en opplevelse av ekskludering.

Fysisk undervisning vs. digital undervisning

De fleste av de med sterkt nedsatt hørsel er avhengige av tolk. Tolker er med i fysisk (live) undervisning, siden det underviseren sier i auditoriet naturligvis ikke er tekstet. Det er også fortsatt slik at mange undervisere bruker video- og lydklipp i fysisk undervisning, uten å levere et tekstalternativ. Etter § 17 i likestillings- og diskrimineringsloven burde slike klipp også ha vært tekstet. Fysisk undervisning er altså i sin helhet ikke universelt utformet, det er fortsatt behov for spesiell tilrettelegging der.

Nettbaserte ressurser, alt det du som underviser legger ut i læringsplattformen til studenten, er derimot underlagt det europeiske, detaljerte lovverket om universell utforming av IKT-løsninger. Så fort du har lagt noe ut for studenten digitalt, enten det er et videoklipp i en PowerPoint, en lenke til noe på YouTube eller en podkast du eller andre har spilt inn, kreves det mer av deg som underviser. Du må da levere et tekstalternativ for de som ikke hører.

I det norske lovverket for universell utforming av IKT står det at:

tidsbaserte medier som lyd og video skal ha alternativer for de som ikke kan høre innholdet.
lydfiler, som f.eks. podkast, skal ha en transkripsjon av lyden eller et resymé med alt det vesentlige innholdet tatt med i riktig rekkefølge.
videofiler du tar inn i undervisningen, skal ha teksting for hørselshemmede eller et resymé med alt det vesentlige innholdet tatt med i riktig rekkefølge.

Teksting av video

Videoer som skal legges ut i elevenes læringsplattform, skal være tekstet. Dette gjelder både egneproduserte og andres filmer. Lovkravet er en såkalt "teksting for hørselshemmede". Men la deg ikke forvirre av ordlyden! Alle elever skal ha denne formen for teksting, ikke bare de med hørselsnedsettelse. I tillegg til at underteksten inneholder det som blir sagt, skal den også ta med seg det som spilles av musikk og lydeffekter. Og dersom noen bruker ironi eller ler, kan det også være viktig for forståelsen av teksten. Slike elementer skal stå i parentes i underteksten, og det er dette som skiller vanlig undertekst fra såkalt "teksting for hørselshemmede".

Transkribering av lydfiler og podkaster

På samme måte som videoer, skal også lydfiler eller podkaster som skal legges ut i elevenes læringsplattform, være tekstet. Her må det komme tydelig frem hvem som sier hva. Sentrale lydeffekter, musikk eller endringer i tonefall som for eksempel ironi, skal også med i denne transkriberingen. I videoen under viser Magnus Nohr teknisk hvordan du kan transkribere en Podcast ved å bruke Word.

Et alternativ til undertekst og transkribering

Enkelte videoer må ha teksting for å gi mening, fordi man for eksempel viser frem noe visuelt i en bestemt rekkefølge. Men i de tilfellene der man like gjerne kan lese et resymé - og få med seg innholdet like godt, har man lov til å gjøre dette. Resyméet skal da plasseres like ved videoavspilleren. Kriteriet for å få lov til å bruke resymé er at den som leser dette ikke går glipp av noe viktig, sammenlignet med den som ser og hører filmen.

Lydkvalitet

Dagens europeiske lovverk stiller ikke bestemte krav til lydkvaliteten i video- og lydklipp i undervisning, men det sier seg selv at man bør forsøke å få den så god som mulig. Et av kravene som er nedfelt i WCAG, men som ikke er innført i EU, er kravet om en forskjell på 20 decibel mellom bakgrunnslyd og fortellerstemme. Dersom man legger en bakgrunnsmelodi bak fortellerstemmen sin, kan man lett komme til å bryte dette kravet - og da gjør man innholdet mindre tilgjengelig for mange brukere. Det er ikke bare de med nedsatt hørsel som synes det er problematisk med bakgrunnsmusikk. Men har man et hørselsproblem, kan alt bli til en grøt lydmessig - og man klarer ikke å få med seg innholdet.

Noen gode råd er altså å:

Unngå bakgrunnsmusikk, spesielt hvis du ikke klarer å få den til å ligge minst 20 decibel lavere enn fortellerstemmen.
Bruk mikrofoner som reduserer bakgrunnsstøy. Ta bort støy når du redigerer opptak.
Pass på at det er likt volumnivå på hele opptaket.
Sørg for at det går an å lese på leppene. Se i retning kamera og ha god lyssetting.

Reflektér

Teksting er nødvendig for studenter med nedsatt hørsel. Men hva er fordelene med teksting for studentene med normal hørsel?
Hvorfor kan man ha glede av teksting på tv, selv om de som snakker er norske?